Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Mandag den 21 februar var jeg med Aiyana til dyrlegen for å slipe tennene hennes, og da jeg fikk henne tilbake hadde de påført henne sånt et komplisert brudd at bakbenet måtte amputeres. Dessverre så døde jenta mi natt til lørdag den 26 februar
I natt klart du det ikke mer vennen.. du holdt ikke ut smertan...
Det va så utrolig vondt å sje dæ pines, men også så utrolig vondt å sje dæ pust for siste gang... Du har det ikke vondt nå mer no jenta mi, du har det ikke vondt...
Sjer du har det vondt jenta mi
Vil så gjerne bær smerten for dæ
Koffer mått det her skje?
Ka va meininga med det?
E så redd for å mist dæ
Du betyr så alt for my for mæ
Men unne dæ ikke den smerten du har
Du e så uskyldig, så god, men så trøtt og klar
Du har det ikke lett no
Smertan tar alt ut av dæ
Ka ska æ gjør, ska æ la dæ lev?
E du sterk nok, og vil du det?
Klynkan dine gjør mæ vondt
Hate å sje dæ pines
Klare ikke å legg dæ fra mæ
Æ e så utrolig glad i dæ
E så utrolig utrolig glad i dæ lille venn.. kjem aldri å glem eller tilgi dem for det her...
Savne dæ massen vennen, men hvil i fred
Glemme dæ aldri
